Din handlevogn er tom
Skal du kjøpe en ny ovn og er usikker på hva som er best av støpejern eller stålplater?
Peisbransjen er gammel og tradisjonsrik, men har de siste 20-30 årene vært igjennom en periode med mye utvikling. Bakgrunnen for dette er stadig strengere miljøkrav, nye produsenter og høy konkurranse. Her i landet har Jøtul som Norges eldste ovnsprodusent produsert ovner i støpejern siden 1853. Senere kom det flere peisprodusenter på markedet, blant annet Dovrepeisen med sine peisinnsatser i støpejern i 1933. Støpejern er en gruppe jern-baserte legeringer mellom karbon og silicium, som smeltes og støpes i former, og brukes blant annet i ovnsproduksjonen på grunn av materialets gunstige egenskaper. Støpejern opptar nemlig varme svært effektivt, og er samtidig meget solid og slitesterkt. Det tåler også store temperaturforandringer uten å ta skade eller miste fasongen.
(Bildet: Fra jøtuls fabrikk i Fredrikstad. Hentet fra Jøtul.no)
Jøtul og Dovrepeisen er i dag kjent for deres kvalitetsprodukter, og har opparbeidet et solid merkenavn over mange år.
På rundt 90-tallet dukket de første stålplateovnene opp i Norge, og har siden den gang økt i omfang. Det finnes i dag mange ovnsprodusenter på det norske markedet som leverer stålplateovner. Herunder blant annet Hwam, Scan, Rais, Nordpeis, Aduro, og Spartherm. Sistnevnte er sammen med Brunner mest kjent for sine store peisinnsatser, som også er produsert i stål. Alle disse produsentene produserer ovner og peiser i toppkvalitet.
Ny teknologi med sveiseroboter, laserkuttere og mulighetene for automatisering har gjort stål til et attraktivt og egnet materiale å produsere i. Produksjonen er rask og kostnadseffektiv. Ettersom stålet enkelt kan bøyes og formes uten tidkrevende smelteformer, kan produsentene fortløpende lansere nye modeller i tråd med moter og trender.
Stålplater tar raskt til seg varme og produseres med et indre brennkammer og et ytre plateskall som skaper en luftlomme/kanal mellom de indre og ytre platene. På denne måten får ovnene økte konveksjonsegenskaper, da luften mellom platene varmes opp og stiger opp fra ovnen. Etter seg trekkes det naturlig kaldere luft fra rommet inn gjennom de samme luftkanalene, som igjen varmes opp. Romluften vil derfor i praksis sirkulere igjennom ovnen, og i teorien vil rommet med denne teknologien varmes raskere opp enn med statisk strålevarme fra tradisjonelle støpejernsovner.
(Bildet: Illustrasjonsbilde som viser teorien og forskjellen mellom en stråleovn og en konveksjonsovn. Kilde: Nordpeis)
En annen fordel med konveksjonsovner er at de i bakkant av ovnen ofte har en vesentlig lavere strålevarme, enn på en tradisjonell stråleovn. Dette gjør at de ofte kan plasseres nærmere bakveggen og sidevegger. Noen ovner er for eksempel typegodkjent med en plasseringsavstand fra trevegg bak på bare 10cm.
Kvalitet:
Hva med kvalitetsforskjeller? Vi i ildstedsbutikken har vært nøye med å velge ut vårt sortiment, og kan med hånden på hjertet forsikre deg om at alle våre ildsteder er i god kvalitet. Kvalitetsforskjeller vil det allikevel være, og vi har følgende råd og gi deg:
Billige og kostbare støpejernsovner er ofte av samme gode kvalitet, ettersom ovnen er produsert i det samme materialet, og montert på mer eller mindre samme måte. Stålplateovner vil variere i kvalitet i tråd med prisnivået. En billig stålplateovn kan være konstruert i tynnere platestål, og sveisingen og monteringen kan noen ganger være dårligere enn de øvrige. Dette vil i praksis bety at levetiden på ovnen kan være kortere enn de mer kostbare modellene, ettersom temperaturforandringer i ovnen under bruk medfører økt bevegelse og friksjon i konstruksjonen.
Myter:
Vi hører ofte påstander om at støpejernsovner holder lenger på varmen enn stålplateovner. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Akkumuleringsegenskapen på ovnen avhenger først og fremst av egenvekten. 100kg støpejern holder like lenge på varmen som 100kg stål. Det samme gjelder selvom ovnen er utstyrt med kleberstein, eller andre varmemagasiner. En stålplateovn på 160kg, vil ha en bedre akkumuleringsevne enn en ovn med kleberstein på 140kg. Det er derimot en forklaring på hvordan denne myten kan ha oppstått. Ettersom romluften forsetter å sirkulere igjennom en konveksjonsovn etter at flammene har brent ut, vil romluften avkjøle ildstedet raskere enn på en stråleovn i støpejern. Selv om dette i noen tilfeller kan virke negativt, vil det også i praksis si at restvarmen fordeles bedre i rommet ovnen står i, i motsetning til en avtagende strålevarme fra en stråleovn. (Les mer om varmelagrende ildsteder her)
Det strides litt i bransjen om hva som er best av strålevarme og konveksjonsvarme, og effekten av konveksjon i stålplateovner menes å være dårlig dokumentert av noen. Allikevel satser stadig flere produsenter på denne teknologien, også fordi produktene er lettere å plassere.